Da var det vel på tide med dagens første pause. Gårsdagen håp om vellykket lesing har endelig gjort opp for seg, enda jeg er mindre enn halvveis gjennom. Om du i så fall har noen spørsmål om skjoldbruskkjertelen eller binyrene, er jeg mer enn villig til å svare på eventuelle spørsmål. Bortsett fra det er jeg helt visket ut.
Solen skinner sine lyse stråler inn fra vinduet, det er glade mennesker ute på gata (utrolig nok, i Polen), og fuglene kvitrer sin glade sang. Og hvor sitter jeg? Gjemt bak fem bøker med kaffekoppen i handa og blodskutte øyne fokusert inn på bokstavenes sørgelige trøstedans… Om jeg bare kunne fått de til å danse rundt, hadde dagen min med en gang blitt mye bedre.! Jeg må si det blir litt flaut å komme hjem til sørlandskysten blekere enn en albino. Pass på, det må kanskje bli nødvendig å bruke solbriller om du skal konversere med meg. Jeg tar ikke ansvar for eventuell blending.
Slik er vel en students liv. Her går vi i seks år, trimmer hjernecellene og får stolrumpe i det beryktede fengselet. Var det ikke slik at studentlivet skulle være vår lateste og gøyeste tid i livet? Gøy har jeg det jo, men latskap hadde jeg ikke hatt noe imot om det så var der.!
En ting er positivt; sommeren nærmer seg, pessimismen avtar og jeg er fortsatt like blid selv om skolens tunge kjepp henger over meg!
Varme vårhilsener fra Nina ;)
Solen skinner sine lyse stråler inn fra vinduet, det er glade mennesker ute på gata (utrolig nok, i Polen), og fuglene kvitrer sin glade sang. Og hvor sitter jeg? Gjemt bak fem bøker med kaffekoppen i handa og blodskutte øyne fokusert inn på bokstavenes sørgelige trøstedans… Om jeg bare kunne fått de til å danse rundt, hadde dagen min med en gang blitt mye bedre.! Jeg må si det blir litt flaut å komme hjem til sørlandskysten blekere enn en albino. Pass på, det må kanskje bli nødvendig å bruke solbriller om du skal konversere med meg. Jeg tar ikke ansvar for eventuell blending.
Slik er vel en students liv. Her går vi i seks år, trimmer hjernecellene og får stolrumpe i det beryktede fengselet. Var det ikke slik at studentlivet skulle være vår lateste og gøyeste tid i livet? Gøy har jeg det jo, men latskap hadde jeg ikke hatt noe imot om det så var der.!
En ting er positivt; sommeren nærmer seg, pessimismen avtar og jeg er fortsatt like blid selv om skolens tunge kjepp henger over meg!
Varme vårhilsener fra Nina ;)
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar