Noen ganger i livet må enhver speider sette foten ned i bøtta til det gode liv. Skolens press henger over oss, men enda tar vi oss litt ekstra tid til å kunne oppføre oss litt som vanlige mennesker igjen. Robotverdenen har mye baksider, og noen ganger går batteriet ut.
1 mai er jo som kjent en fridag for oss alle, arbeidernes internasjonale fridag. Den ble for første gang arrangert i Norge i 1890, da den ivrige arbeiderbefolkningen samlet seg i både Oslo og Kristiansand for å vise sin demonstrasjon. De kjempet om en bedre og kortere arbeidsdag, og ikke minst et kanonkraftig krav, godt talt, i den berømte tredelingen: "8 Timer arbejde, 8 Timer frihed, 8 Timer hvile".
I 1935 erklærte den daværende arbeiderpartiregjeringen 1. mai som en offisiell flaggdag, og i 1947 anerkjente stortinget 1. mai som en offentlig høytidsdag.
1 mai har også seilt sin vei over til Polen, som til stor glede for oss ga noen ekstra fridager fra skolens brede gap. I den anledning burde vi ha brukt tiden til studiet, forberedt oss til eksamen og eventuelle prøver. Men den gang ei, når fridager slår inn, setter vi hæla i taket og tenna i tapeten. Desperate som vi er, bryter vi alle røde linjer formulert i den gode studieloven. Vi er da alle mennesker, batteriene må lades opp en gang iblant.
På programmet stod både paintball, forrykende utekvelder og lange dager med mye søvn. Bøkene ble pakket sammen, slengt av gårde, puttet i en boks og låst inne til over helgen. Studietid er studietid, ferie er ferie.
Paintballen gikk forrykende unna, adrenalinet ruset opp, kledningen var på og hva som var av mitt krigerinstinkt var i hvert fall litt på topp. Om jeg hadde vært noe til tess i en ordentlig krig er noe helt annet, jeg hadde vel endt opp gjemt under en grotte og avfyrt skudd med blind foran øynene. Her skal flyte blod, sa soldaten, han drepte en lus.
Enda mitt vikinginstinkt ikke helt har fulgt meg opp gjennom årene, syntes jeg paintball var en flott opplevelse alle burde prøve. Noen blåmerker her og der veier opp for den gode følelsen man får av seier etterpå. Å løpe rundt, skyte ned folk er vel ikke det man naturlig får glede av, men fargeklatter har da aldri hatt noe harm i seg. Luskende rundt hjørnet i uniform, gevær på armen og mission impossible sangens mystiske toner spillende gang på gang inn i bevisstheten, ga mitt adrenalin et lite hopp.
Tre blåmerker senere, et smil om munn og en god lattertone, la jeg fra mitt enslige gevær, tok av meg den stolte krigeruniformen og gikk min lange vei hjem i solnedgangen som enhver stolt soldat. Tror jeg da…
1 mai er jo som kjent en fridag for oss alle, arbeidernes internasjonale fridag. Den ble for første gang arrangert i Norge i 1890, da den ivrige arbeiderbefolkningen samlet seg i både Oslo og Kristiansand for å vise sin demonstrasjon. De kjempet om en bedre og kortere arbeidsdag, og ikke minst et kanonkraftig krav, godt talt, i den berømte tredelingen: "8 Timer arbejde, 8 Timer frihed, 8 Timer hvile".
I 1935 erklærte den daværende arbeiderpartiregjeringen 1. mai som en offisiell flaggdag, og i 1947 anerkjente stortinget 1. mai som en offentlig høytidsdag.
1 mai har også seilt sin vei over til Polen, som til stor glede for oss ga noen ekstra fridager fra skolens brede gap. I den anledning burde vi ha brukt tiden til studiet, forberedt oss til eksamen og eventuelle prøver. Men den gang ei, når fridager slår inn, setter vi hæla i taket og tenna i tapeten. Desperate som vi er, bryter vi alle røde linjer formulert i den gode studieloven. Vi er da alle mennesker, batteriene må lades opp en gang iblant.
På programmet stod både paintball, forrykende utekvelder og lange dager med mye søvn. Bøkene ble pakket sammen, slengt av gårde, puttet i en boks og låst inne til over helgen. Studietid er studietid, ferie er ferie.
Paintballen gikk forrykende unna, adrenalinet ruset opp, kledningen var på og hva som var av mitt krigerinstinkt var i hvert fall litt på topp. Om jeg hadde vært noe til tess i en ordentlig krig er noe helt annet, jeg hadde vel endt opp gjemt under en grotte og avfyrt skudd med blind foran øynene. Her skal flyte blod, sa soldaten, han drepte en lus.
Enda mitt vikinginstinkt ikke helt har fulgt meg opp gjennom årene, syntes jeg paintball var en flott opplevelse alle burde prøve. Noen blåmerker her og der veier opp for den gode følelsen man får av seier etterpå. Å løpe rundt, skyte ned folk er vel ikke det man naturlig får glede av, men fargeklatter har da aldri hatt noe harm i seg. Luskende rundt hjørnet i uniform, gevær på armen og mission impossible sangens mystiske toner spillende gang på gang inn i bevisstheten, ga mitt adrenalin et lite hopp.
Tre blåmerker senere, et smil om munn og en god lattertone, la jeg fra mitt enslige gevær, tok av meg den stolte krigeruniformen og gikk min lange vei hjem i solnedgangen som enhver stolt soldat. Tror jeg da…
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar