rememdium discipulus cotidie mos

Rusten skrapes av, tastaturet knirker igang...

2009-04-06T10:39:00.000-07:00

Tiden har løpt forbi, mye har blitt gjort, men bloggen har ikke blitt glemt. Tilbake er jeg, optimistisk på at jeg nå skal skrible videre på tastaturet.

Våren har endelig kommet til Bialystok, enda det føles som en norsk måned i begynnelsen av juni. Gradene stiger dag for dag, gatene er fyllt med livsglade mennesker som sart gleder enhver isselger og solen skinner på sitt høyeste. Rart å egentlig tenke på at for ikke så mange uker siden ble det satt spor av gamle Kong vinter, kulden satt i veggene og varmen i leiligheten ble satt på fullt. Boblejakka henger enda på knaggen, de varme vinterskoa står fremdeles i gangen med søle på, og ullsokkene hungrer etter noen kalde føtter å varme. Det er tid for dem å gå i dvale.

Polen er et underlig land, sett på værsiden. Sommeren er nesten uutholdelig varm, høsten varer i så vidt i en måned med sin vakre pryd over naturen, vinteren er kald og nådeløs, og våren sveiper forbi i løpet av en uke eller to. Vinteren isoleres med både ullundertøy, boblejakke, votter, skjerf, lue og alt annet som følger med, mens klærne kastes så fort mars måned er over. underlig...

Dagen i dag har vært herlig. Skolen varte i så vidt tre timer på et sykehus utenfor byen, hvor vi denne uken har dermatologi . Deretter bar det videre til frisøren, hvor håret fikk sin næring fra de kalde vindkastene, og etter det snøret jeg sammen joggeskoene og tok meg en løpetur i skogen sammen med Minni. Herlig.! Ingenting er som en løpetur i fem tiden, usikker på hvor langt vi løp, men det ble en god tur rundt femti minutter i skogen.
Pulsklokka har endelig fått bruk for seg. Det ultimate målet mitt er vel å løpe et maraton når jeg er ferdig med å studere i Polen, og enda målet er som en liten prikk i havet, har ihvertfall startlinjen blitt brutt. Det er enda to år til, og planen følges med god trening fremover! Dette er min Mount Everest :)

Påsken er da endelig her, og snuten vendes mot Norge til helgen! Så da avslutter jeg rett og slett med å si: God påske, med forhåpentligvis nye skriblerier i løpet av uken!

Nytt år, nye muligheter.!

2009-01-01T14:19:00.001-08:00

Vel, da var året 2008 forbi, og en ny start er i ferd med å vise seg.
Rydding, lesing og trening står på samvittighetns skulder, samt alle de andre forsettene jeg har gjemt godt bort i ermet.

Godt nyttår alle sammen, og lev hver dag som om den skulle vært den siste

Begynner å få teken på det nye kameraet og picasa

2008-12-28T04:03:00.000-08:00

Phew...
Etter mange tap og irritasjoner, har jeg endelig et nytt håp om å kunne beholde mitt nye kamera uten å kaste en ny forbannelse over det. For det er nå slik;hver gang jeg får meg et nytt kamera, gleder det meg i et par måneder, helt til det faller i bakken. Ut av mange nåler i høystakken kan det være grunnet manglende kommunikasjon, eller at LCD skjermen plutselig forsvinner når jeg står 2000 meter over havet i Himalaya og akkurat har funnet det perfekte bildet i solnedgangen. Snakk om at fuglen ble skutt i vingene rett etter den lettet fra grenen.

Men enda engang skinner håpet til meg, og jeg kan kose meg med å ta bilder, redigere dem, og stolt beholde dem. Lumix'en min har hoppet i hjertet mitt, og enda jeg ikke helt har oppgradert meg til speilrefleks, kan jeg da kose meg med denne! :)

Som en flue på veggen har jeg i de siste familiemiddagene kost meg masse, og oppført meg som en mini papparazzi... Bilder kan du se på slideshow til høyre, be patient :)

Tid for litt musikkoppdateringer!

2008-12-25T08:02:00.000-08:00

Ukens (eller årets) musikkoppdateringer er her. I den seneste tid har det tikket inn album på album i iTunes, og endelig er det tid for å gi en liten mening om alle disse nyfikne noteslagene.

Kanye West kom i november ut med albumet 808s & heartbreak, et album som så vidt kommer seg over gjennomsnittet. Enda noen sanger ikke helt står i harmoni med min smak, setter andre seg inn på dansefoten bl.a Amazing, Coldest winter og Streetlight. Sistnevnte er en fantastisk sang, en av de du kan høre på når du kjører bil, eller går hjem en kald og mørk vinternatt. Slik en sang er vel en av de man gnur opp volumet på når man drømmer seg litt vekk i hverdagen.
Coldest winter har en ganske spesiell intro, men sangen blir bedre etter ca ti sekunder når de setter inn trommene. Versene er helt ok, men refrenget er vel definitivt det beste. Amazing er en sang du må høre på flere ganger, helt til du begynner bli litt hekta. Welcome to heartbreak er en av de beste introene jeg har hørt, når de setter til bassen og pianoet, da er du solgt. Musikken goood - sangeren, weeell, not so good.

Skulle gjerne ha tastet inn minst fem albumer til, med både gode og ikke fullt så gode kritikker. De tradisjonelle julefester kaller meg, jeg må legge vekk det elektroniske og ty til maska!

Fortsatt god jul!

Mens vi venter...

2008-12-24T05:47:00.001-08:00

Dunsten av ribba sniker seg rundt hvert hjørne i huset, pakkene er lagt godt inn under juletreet og det eneste som mangler nå de kommende gjester. Jeg har lagt meg godt under teppet, varmen er satt på fullt og den mentale alderen min synker for hvert minutt som går forbi. Til tross for tradisjonene, har jeg ikke prøvd iherdig å åpne julegavene før tiden dette året. Det er vel en tradisjon vi alle legger av oss ettersom årene går, enda det er like gøy hver gang.
Å kunne snike meg opp trappene til loftet og forsøke å ikke knirke når jeg går i trinnene, ingenting slår vel spenningen av det...
Pappa er en enkel sak, han har okkupert kjøkkenet for dagen, og aner fred og ingen fare. Mamma derimot er det litt verre med, siden hun er den som sitter i stua med dill og dall rundt seg. Overraskende nok har jeg klart det hvert år, men dette året har jeg satt foten ned og venter faktisk...
Hvem vet, vi har fortsatt noen timer igjen...

mamma følger godt med på askepott

Julestemning har satt sine små spor i søla...

2008-12-22T13:18:00.000-08:00

Stetoskopet er lagt på hylla
bøkene likeså
Papirene lagt i permen
Juleferien kaller meg nå

Uheldigvis ble det enda et år til med jul uten snø. Akk ja, jeg som tenkte jeg skulle vri litt om på den gamle indianerdansen - En ny versjon; snødansen...

Gavene er pakket inn og siste julehandel ble gjort i dag. Endelig kan jeg hvile mine små tottelotter på støtta og senke mine gamle rygghvirvler godt inn i puta.
Det eneste som gjenstår nå er å få opp edelgrana, godt i vel vite hvordan jeg har tenkt å arrangere all glitterstas og kuler. Jeg har da tross alt hatt 21 års opplæring av pappa; ''det er på tide du står på egne ben nå'', sa han, i visshet om at hans elev har gått i god lære av den beste mester. ''Men husk nå alltid; lys først, bomull derpå, glittersleng etter det og julekulene til slutt''.
Hva jeg ikke vet..

Dagens vandring bar videre.
Ved julebordet satt seks ivrige jenter og spiste grøt, hver og en av dem i håp om å få den edle marsipangrisen! Uten nød til å fnise, skulle vi for all del ikke vise den lille mandelsten...
Til slutt da vi var så mette, og vel hver av oss skulle ønske vi hadde gjort som Askeladden og narret trollet, bare den heldige verten fram sin mandel; den stolte vinner av julegrisen: Maja.!

Men mat må forbrennes, og eventyrlystne som vi var, dro vi ut på skøytetur, uten hell... Banen var så klart stengt, men åpent på lille julaften, det var den!
Tre ords leken kom til ord da vi satt i bilen, og til slutt fant vi ut at byvandring i Grimstad var den ideelle aktiviteten.! Optimistiske og fulle av håp dro vi ut, for ei en sten kunne stoppe oss! Byvandring ble det!

Til slutt vil jeg bare si til dere håpefulle voksne i en travel tid som dette: la ungen i dere slippe fri i noen dager; grav hemnigsløst etter mandelen, ikke gi opp! Riv opp gavene med dynamittsterk livsgnist, og om dere er så heldige; Lek i snøen! :)

GOD JUL TIL DERE ALLE!

Juleklem fra Nina

Tilbake!

2008-12-21T09:20:00.000-08:00

Etter en vel lang høst med mye tid gravd ned i bøkene, vender jeg att en gang tilbake til min lille verden i en ellers så uvanlig boble.!
Oppdateringer kommer, men i mellomtiden ønsker jeg dere alle en fantastisk jul :D

Ingen vei ut...

2008-08-27T11:05:00.000-07:00

Endelig, etter lang venting, kom pulsklokka mi.! Det er vel ingen vei ut nå enn å ta bena fatt på asfaltens harde underlag...

Får prøve meg lit på stadioen, la oss bare håpe det ikke befinner seg noen der. Det er vel ikke et vakkert syn å se en rosa gris som halter rundt på banen.!

Wish me luck - need that!

En eventyr dag med Thomas og Nina

2008-08-24T13:44:00.000-07:00

Søndag er søndag, søndag er turdag.
Bare slappe av, trippe sin vei over rullesteinene og klatre i de nokså bøyde trærne på Hove. To gode venner, kveldssolens siste stråler og brusende sjøvann; Terapi for sjelen :)
Istedet for å tilbringe denne rolige dagen foran tvn godt pakket inn i teppet med potetgullposen i den ene hånden og kontrollen i den andre, fant vi heller ut at en god gåtur egnet seg best. Glade og fulle av mot tutet vi vår vei i Thomas sin lille Renault Clio. Vi var klare for tur; det eneste som manglet var kvikklunsjen og appelsinene... Til trøst hadde jeg istedet et gammelt papir fra en eventyrsjokolade, og med iver skulle jeg til å lese en av de kjente historiene om Espen Askeladd, men fant heller ut at dette kunne spares til en annen gang.

Snacks på veien....

Pauser må man ha!

De to klatremusene....

Litt problemer på veien opp.....

Gud endte opp med inkontinens, jeg slo opp paraplyen og skrev i vei...

2008-08-13T09:02:00.000-07:00

Regnet høljer ned. Sensommer?
De siste fem dagene har regnet triumfert over sørlandskysten, en skulle tro Gud hadde fått inkontinens og latt vannet late i det uendelige. La oss håpe han snart ender opp med nyresten.
Regn eller strålende sol, godt humør er det i bøtter og spann. Det setter ikke en stopper på å kunne oppdatere seg litt på filmfronten. På programmet har det både vært Mamma Mia, Batman, Black tar heroin, PS! I Love you og mange mange andre. Grunnen til at jeg skriver ned disse filmene er vel fordi de har vært de eneste verdt å nevne. De eneste med gode karakterer.

Mamma mia var en god film, ikke fantastisk, men god... Hvem kan vel dy seg å slippe unna de gode gamle hippieslagerne og se Meryl Streep i en litt mer uvanlig versjon enn hva vi er vant til? Anyways, me like.

Batman derimot, er en film jeg imot alle forventninger likte. Ikke bare dro min kamerat meg med på den, men å sitte gjennom en hel action film er ikke noe jeg gjør om ikke filmen er virkelig bra. Men imot alle odds, overrasket Joker sin ondskaphet ved å gi mange rykk på smilehullene mine. Fantastisk vittig, og for en innlevelse av en karakter sier nå bare jeg. Synd Heath Ledgers liv endte slik det gjorde.

PS! I Love You, er vel en film vi alle jenter bør se. Ja, jeg vet hva slags tanker dere gutta farer med nå; Klisje, klisje, klisje. Men tro det eller ei, tipset om filmen kom fra en mann, ikke en feminin en, men derimot en med nok testosteron til å kunne kalle seg det.
Filmen handler om et ektepar; mannen dør, kvinnen blir enke, buhu, buhu. Men så på hennes bursdag får hun et brev fra han som han sendte før han døde. Videre følger hun flere spor på veien til å slippe han fra seg.

Black Tar Heroin er faktisk en film jeg fikk fra en jobbkollega. Kjempeflott film, og absolutt en oppfølger ti ganger mer effektiv enn requiem for a dream. Black Tar Heroin tar utgangspunkt i unge mennesker i San Fransisco som er rusavhengige. Say no more, se denne filmen, og la det være en advarsel.

Til tross for hva det motsatte av hva som er normalt, nærmer min ferie seg. Herlig! En måned med late dager, soving og det å kunne slappe av fryder meg bare jeg tenker på det.!

Stor sensommerhilsen fra Nina!

En uvanlig kveld i en ellers så uvanlig hverdag

2008-07-31T14:41:00.001-07:00

Dagen startet som enhver solskinnsdag gjør. Jobb frem til klokken tre på formiddagen, strålende båttur etter det, og til slutt en koselig kafè tur med gode venninner. Feriedagene mine kan vel ikke bli bedre enn hva de har vært frem til nå.

Som skrevet ovenfor, rushet jeg videre etter min arbeidsdag til brygga hvor resten av seilmannskapet ventet, ut på tur bar det. Nydelig sol og skummende sjøvann tørstet mine tørre ben mens plastsjekta tutret sin vei i den vakre skjærgården. Ikke en sky å se på den blå himmel. Et idealt bilde på en god ferie kan vel ikke bli bedre illustrert enn dette…

Men ei atter en gang slukker ikke sol og sjøvann en ørkenferders tørst, så vårt mannskap tuslet den edle gang mot den nærmeste uteservering: Hva passer vel bedre enn noe som er kalt Fiskebrygga.

Timene rullet av gårde fort som bare det, og før vi visste ordet av det hadde Marthe reist, og jeg satt med Hege og skravlet i vei. Vi jenter er jo mestre på å vite hvordan steiner ruller, og før vi visste ordet av det hadde solen gått ned og skumringen satt sine spor.

’Hei hei.’ En smule rusten stemme lød skrikende ut fra en eldre herre.

Vel oppdratt som jeg er, besvarte jeg den eldre herren igjen, og fortsatte praten med min gode venninne. Allikevel klarte jeg da ikke å feste blikket på Hege, siden den så eldre herren sitter rett bak henne og hele tiden følger med på samtalen. Så klart blir jo Hege litt forundret og snur seg mot mannen. Høflig som hun er hilser hun han tilbake. Praten mellom oss to venninner fortsetter, men enda hører vi i bakgrunnen en usannsynlig høy samtale mellom de to mennene om deres yachter og diverse rikmannsleketøy. Mon tro om dette var til vår mening å høre.

Til slutt blir det jo til at denne eldre herremannen, som senere presenterer seg som Henry, bryter inn i vår samtale, og starter likegodt en ny en.

’Vi heter Henry og Kjell, og runder 60 år,’ enda alderstrekkene deres tilsier en litt eldre alder…

Et tiltrekningsminne drar meg tilbake i barnetider da jeg så på Olsenbanden. Mistenkelige fyrer, det finnes ulmer i mosen

Jaja, praten fortsetter og mannen spør om vi skal være med en tur til Danmark i sin yacht, den stod jo tross alt i nærheten. Høflig igjen takker vi nei, og unnskylder oss om at vi må på jobb i morgen tidlig. En liten hvit løgn skader ingen for at to venninner skal kunne ha en prat i fred og ro.

Neida, det var ålreit… men de kunne jo kjøre oss hjem i den nye jaguaren. Om ikke en liten bjelle ringte da de presenterte seg, ville gongongen runget sin klare klang over jordens osonlag i talende stund.

Fascinert som han ene var, stirret han vel og lenge på Heges tatovering. En liten sommerfugl på hennes skulder danset vei i hans øyne.

’Ja, så du e merka du ja… ’Sier han, med sneipen i den ene hånda og ølen i den andre. Vel å bemerke at klokken ikke var mer enn ni, hadde de allerede tilbudt oss en tur i både bil og båt. Promille har vel ingenting å si for dem. Ikke har sans og samling og vanlig folkevett heller.

Omsider snur han seg til meg.

’E du merka du da…?’

’Nei’ sier jeg…

’Ånei… ’

Til slutt ble dette litt for mye for oss, vi pakket veskene våre og tuslet veien hjem. Til tross for at vi var et mannskap på to, klokken var ti, og jobb ventet påfølgende dag, manglet vi enda den standariserte sjørøverfølelsen. Hadde vi enda plusset på noen timer og ganget med noen glass med rom, ville vi vel vært på det stadiet da.

Vel fremme til den blå bussen min som skulle føre meg videre hjem, sa jeg farvel til min gode venninne, og stumplet mine sjøvante ben på det firehjulede kjøretøyet. Ikke hadde den vann under seg, og ei følte mine sjøvante ben seg i det rette miljø.

’Ja.? ’ Vibrerte en stemme gjennom mine indre øreganger.

’Student til Saltrød.’

’trættiein kronå då…’

’Nei, student til Saltrød.!’ Sier jeg, litt frustrert over at hun ikke hørte meg den første gangen.

’Hæ du legitimasjon? Om du så e student som du siå, så ska du oppfordra vise identifikasjon.’

Jaja, tenkte jeg. Oppfordrende som jeg er, lød jeg ordre og smålo litt for meg selv av den litt så gale grammatikken hennes. Bussjåføren var vel sliten, og hadde nok sin siste tur for kvelden.

Men det stoppet ikke der.. Vel og godt et halvt minutt studerte hun mitt polske studentbevis.

’Det er ikke norsk’ Sier jeg

’Men de står ikkje å de e oppdatert hen’ Bussjåførens indre trang til å prise meg hele 12 kr ekstra var vel litt for stor i dag, enda godt det ikke påvirket hennes lønn.

’Det står fra 1 april til september.’ Sier jeg, i god visshet om at denne kampen hadde hun tapt.

’Nei, hær står de trettiføste mars.’ Om øynene mine ikke hadde himlet enda, rullet de rundt i hodet mitt nå. Jaja, en dag fra og til, hva slags rolle spiller det.

’Om du e student, skal du oppfordra (?) vise legitimasjon, ellås må du betale full pris. De e så mange som ikkje gjø detta, og de skal alltid gjøres… For hvæ gang….’

’Jaja, det er greit. Jeg skjønner det’. Avbrytelsen min i setningen gjorde henne bare mer frustrert og hun fortsatt monologen sin. Så uinteressant som dette kunne være, stappet jeg bare iPodens høretelefoner i ørene, og vandret min vei til setet. Nok er nok, tenkte jeg. Premenstruelle bussjåfører har jeg fått nok av i dag...

Eagles sang med Hotel California spilte rolige toner i besinnelsen og gjespende så jeg frem til å kunne tulle meg under dyna for en god natts søvn etter en helt vanlig (?) tirsdagskveld. Godt ikke alle dager er like i en ellers så uvanlig hverdag…

Gammelt nytt...

2008-07-21T14:56:00.001-07:00

Tittet litt på nettet her om dagen, og for en overraskelse. Fant en artikkel som ble skrevet for omtrent et år siden i vår studentavis...
Read and enjoy... ?

Artikkelen kan du kose deg med på side 45-46

http://www.amb.edu.pl/medyk/2006/img/grudzien.pdf

Sommer, sol og båtres.

2008-07-17T08:08:00.000-07:00

Allerede nå begynner helgens liv å ta seg til i den lille sørlandsbyen, Arendal.
Bordet er dekket på, østlendingene farer ned til 'den bløde kyst' med sine cabincruisere og de rike sjeikene venter spent på å vise sine nye og ikke minst flotte leketøysbåter. Hadde disse båtene kommet ut med fjernkontroll, ville de nok yret seg i fryd over dette også. Millioner av penger blir kastet ut over byen denne helgen, folkefesten er i gang, og vi overgitte sørlendinger kan vel bare riste på hodet og tralle videre på vår rolige folkesang. Som sagt, det er ikke rart vi på 'den bløde kyst' blir kalt lunefulle og sjenerte.

Med lite sol i vente og skumle skyer fra øst, spisser vi ørene spent på å høre motorens hyl når Ugland & co setter i gang. Av alle ting en må kjøpe for å høyne statusen sin, er vel dette et av de ultimate en kan tøye grensene med... Underholdende er det da...

NGP har en historie som strekker seg vel 14 år tilbake i tid, allerede i 1994 avholdt Arendal det første Class 1 reset. Fra Torungen, rundt Tromøy, og tilbake til Arendal sentrum kjørte de, hvor det til slutt ventet jubel og brak fra entusiastiske tilskuere i Pollen. Alle frydet vi oss over å kunne sitte på Brantes å se de spektakulære båtene. Sørlandsidyllen lyste over hele byen, radioen var på, og jubelen flommet de to sekundene det tok for båtene å suse forbi hele syv ganger til sammen.
Med åtte år på baken frydet jeg meg over å kunne se slike båter, men det mest spennende var da disse store monstrene ble ødelagt, eller snurret rundt i en dødelig dans på havet. Lille jenta som jeg var hadde inegnaning om farene føreren utsatte seg for. Det alvorligste året var vel i 1999, da en av båtene sank og en annen tok fyr.

NGP tok, med stor skuffelse, en pause helt til 2006 der de da stilte opp med et helt ny arrangement og en ny løype. I følge IOTA (rettighetskraver til Class 1) måtte løypen bli et mer puklikumsvennlig sted. Tenke seg til om dette hadde noe å gjøre med penger...
Den lille gåturen fra huset til Brantes svant hen i minnet og vi måtte nå ta turen til byen for å kunne se en snutt av det spektakulære reset. Enda det fortsatt er kjedelig å tenke at vi ikke kan se det fra lokalstranda, er det ingen stopper på gleden. Folkefest var det, og folkefest er det.

Båtene som konkurerer i år er alle katamaraner. De har en lengde på mellom 42 til 46 fot, hvor da minimum vekt er 4800kg. Alle båter har 2 motorer som hver utvikler maks 930 HK. Ikke noe å si på farten her, og gjett om det blir motorbråk.

Mer informasjon kommer senere om både seier og annet.! Håper dere alle har en super sommer, her er det liv og tjohei, Arendal står på skinner så å si denne måneden..!

Og, forresten, vinneren ble Jotun! Norsk seier og jubel for oss alle.!

Halvveis!

2008-06-16T14:49:00.000-07:00

50 % lege, om dere vil kalle meg for det! Eksamen er vel bestått, og en godt fortjent ferie hjemme på sørlandet omfavner meg med både sol, sommer og sjø. Hadde bare værgudene snudd været nå, ville mine føtter danset salsa ring rundt ring i sanden mens solen stolt viste frem sine nye frisyre.
Hvem vet hva denne sommeren kan bringe!
God ferie alle sammen! Håper den blir fylt med mange spennende, gøye, gale og noe finurlige ting.

Farvel Polen - Vi sees til høsten

2008-06-13T09:35:00.000-07:00

Leiligheten er ryddet, bøkene er satt langt inn i skapet, klærne er pakket og årets avslutningsfest venter for å brøle ut de resterende hjerneceller jeg sparslig har igjen.

Om nøyaktig 48 timer vil jeg sitte godt lent tilbake i den blå sofaen midt i stua hjemme i Norge. Rekene vil stå klare på bordet, kveldssolen skinnende inn gjennom vinduet og hunden min, Rocky, vil trolig løpe rundt som en annen galning, og aldri helt finne ut av det verdiløse poenget om hvorfor evolusjonen i det hele tatt gav han en hale.

Eksamensresultatet mitt har enda ikke kommet. Pennens dystre beslutning vil gi sin siste stemme førstkommende mandag, og dette er ikke den gøyeste tiden man har i løpet av eksamensperioden. Heller ikke den verste. Ballasten har slengt sin tunge last av mine lettede skuldre, og jeg har sommeren velfortjent i vente. Sol, varme og sjø – det er noe man stolt kan kalle en drømmende sørlandssommer.

Tre års studier har jeg lagt på baken, med mange gode minner, mye arbeid og glede. Timeglasset renner fortere enn man aner. Det var da akkurat som i går jeg satt og memoriserte alle hjertekamrene for første gang på mitt tolv kvadratmeters store dormrom. Jeg får vel bare innse at sanden aldri går motsatt vei av gravitasjonen, uansett hvor enn mye du vender og vrir på det, finner den ene sandsteinen alltid sin vei til den andre

Nyt sommerferien alle sammen, kos dere, spis masse is, og slapp av før et nytt år med nye utfordringer venter oss…

God sommer :)

Klem Nina

eksamen - På tide å bli nervøs?

2008-06-12T14:48:00.000-07:00

Ti timer, Tolv minutter... Skjebnetid, eksamenstid og nervøsitetens måte å ta hevn på.

Utrolig nok har jeg ikke fått pumpet i meg de fryktinngivende og beryktede eksamensnervene.
I midlertidig ro og mak sitter jeg behagelig og godt lent tilbake i godstolen i vente på 'the big bang'.
Får de en sjanse, vil de blodlystige krigerene liste sin vei rundt hjørnet og krabbe den lange veien opp i ryggraden min til de når mitt senter for kontroll - hjernen. Egoistiske og nådesløse som de er, fester de sin eksplosive ladning på mine stakkarslige nervetråder, skyter løs, og etterlater systemet i et eneste rot. Eksamensnerver - hva jeg frykter mest...

I mellomtiden kan jeg kose meg med min nåværende kunnskap fra et flott, -og et smule krevende skoleår. La oss håpe bøkene har etterlatt seg noe aske fra torturens brann...

Ti timer, 1 minutt igjen

Under rekonstruksjon...

2008-06-10T14:14:00.000-07:00

Siden er midlertidig satt på pause grunnet altfor hyppig eksamenslesing.
Oppdatering kommer snart, men akkurat nå må min logiske sans, fornuft og generell allmannsvitenhet vike for skolens lovlige grunnlag ;)

Frykt ikke, for i mellomtiden kan du kose deg med eksamensmusikk som daglig renner inn i meg med energi når jeg leser:

Gaelle - Falling
Jan Teigen - Optimist (alltid en slager når nervene står på pilestalken)
Katie Melua - Spellbound
Prince - Chelsea Rodgers
Kanye West - Coming home
Vamp -13 humler
The Adored - Not having it
One republic - all fall down
Ane Brun - Round table conference
Vamp - månemannen
Jem - California Sun
Santana ft. Everlast - Put your light on (en av mine favoritter)
Bob Dylan - Dignity
Damien Rice - Delicate
Andy Hunter - Wonderful ( En spesiell sang jeg virkelig har begynt å like i det siste, fengende)
Foo Fighters - Miracle (Elsker denne sangen!)
Akon - Sorry, blame it on me (greit, r&b er ikke min sterkeste sjanger... )
Snow patrol - Chasing cars

Enjoy! ;)

En liten titt fra min tur til India

2008-05-22T07:42:00.000-07:00

Klokken nærmer seg 02.00, Manchester vant finalen i Champions league mot Chelsea i dag, var ute og feiret, og nå kjeder jeg meg.

På vei hjem, alene i parken (smart), nynner en keltisk sang inn på iPoden. Kreativ som jeg er, svirrer ideer rundt i den lille skrotten min. Hvorfor ikke lage en liten film fra India som gir et lite innblikk i den fantastiske, triste, lærerrike og ikke minst spennende perioden jeg var der og gjorde min sommerpraksis?... Enjoy :)

Katastrofe offer og 17 mai

2008-05-18T11:51:00.000-07:00

Tiden er vel inne for å oppdatere alle dere på hjemmefronten hva som skjer i min lille ''bubble of joy''.

Dagene her ruller avgårde, og snart venter flybilletten min på meg: Mitt fedreland kaller...

Den siste tiden har vært preget av utekvelder, skole, lattermilde dager, sol, katastrofe medisin, og ikke minst vår alles kjære nasjonaldag.

Tiden på nett må begrenses, tastaturet legges trygt og godt gjemt i skapet, og bøkene tas opp. Eksamenene venter, men enda vil jeg nok få litt ekstra tid til å skrive et lite rableri her, når sykdommer og bakterier virkelig begynner å gå meg på nervene.

Natt til 17 mai ble ikke en fyllekule, som den stort sett gjør i vårt edle vikingland. Øl tradisjonene holdes ved like, nordmenn raver rundt, og den eneste forskjellen er vel det at vi ikke lenger plyndrer andres landsbyer... I stedet bar turen til Augustow, en liten by på utsiden av Bialystok, for å spille ofre. Vi skulle nemlig delta i en årlig konkurranse, der Uttrykningslag fra hele Polen møtes og prøve å overbevise hverandre hvem som er best til å redde mennesker i en eventuell ulykke. Resultatet forblir ukjent - gleden av å løpe rundt som et psykotisk nedbrudd i skogen var for stor.

Oppgavene ble utdelt, vi fikk sminket på oss uekte blod og sminke, og sinnet var stillt inn på nervøst sammenbrudd.

Selv ble min oppgave å være en Tsetsjensk mor som hadde kollidert i en tankbil, med ungen min døendes på armen. Beskjeden var klar: ikke la noen ta ungen din... Til tider tror jeg ambulansepersonellet ville rive ut dokken av hendene mine... Artig...

fødsel i full gang....

4 timers søvn etterpå bar det videre. Det var tid for 17 mai feiring i Polen. Til tross for dårlig oppmøte av nordmenn (kremt) og pøsende regn, endte dagen opp med både parade, sol og en koselig tur på utestedet Kino Polano.

En liten sky, i den hvite by...

2008-05-14T04:15:00.000-07:00

Solen har endelig funnet sin vei til Bialystok!

Feel - Polens nye triumf

2008-05-12T07:11:00.000-07:00

Feel har endelig stumplet veien frem til Polens grønne stad: Bialystok.

Bandet ble satt samme i en av Polens byer, Katowice, der de originalt het Q2. Navnet ble deretter endret til Kupicha band, og til slutt adopterte de det nåværende navnet Feel.
Debut albumet, som bærer det samme navnet som bandet, fant sin frie vei ut til de polske hjerter november 2007. På stjerneryggen bærte den både med seg polske sanger som "A Gdy Jest Już Ciemno", "No Pokaż Na Co Cię Stać" og ikke minst nåværende hit i Polen: "Jak Anioła Głos".
Med sangvideoer uttrykt som om de var spilt inn noen år tilbake enn hva det er i Norge, gir musikken en god klang og tonene rister stadig på rytmefoten. Selv om det polske språket ikke helt har satt seg i hjernebarken min enda, har bandet smelt en liten rytme i vikingens ører.

Søndag formiddag, alt er stille og fredelig. Bassen settes på... Fra leilighetens ellers så rolige mak, dundret anlegget inn i mine sarte vegger. Det var tid for konsert.
Trippende hen på åtte ben, gav fire nysgjerrige nordmenn seg ut på tur.
God stemning, fulle polakker og sukkerspinn løsnet litt på eksamensnervene. Selv om ikke anlegget var så bra, er det alltids koselig å ta seg en tur ut av hiet en gang iblandt.

Varm eksamenshilsener fra en nordkvinne - som for hver dag liker Polen litt bedre

Produktive forelesninger - Hva kan ditt sinn lure på?

2008-05-07T09:58:00.000-07:00

Dagens nye toner som trikker inn sin vei på min data:
Coldplay – Violet Hill
Vetiver – Farther on
Vetiver – Blue driver

Hippie musikken fra Vetiver løsner litt på rytmefoten, med en hyllest til de gamle slagerne. Gode sanger som dette får meg til å lene ryggen tilbake i stolen og nyte den rolige atmosfæren. Skuldrene senkes ned, fritiden tas til nytte, og det nybakte resultatet fra dagens mikrobiologi prøve setter en liten rynke fast i smilehullene.
Veien til sommeren ser litt kortere ut nå, kun tre prøver igjen og to eksamener. Jeg ser allerede flyturen hjem foran meg… Blå himmel, trange flyseter, ivrige nordmenn på vei hjem til sine kjære og fulle polakker på vei til jobb.

Dagen har vært preget av mye latter og en utvilsomt god evne til å få timeglassets tid til å renne ut. Å starte en molekulær biologi forelesning etter en times tid på kafè er vel ikke det mest oppmuntrende vi hadde i vente. To kaffe og masser av Cola light senere, var koffeinnivået mitt på topp, duracellbatteriet mitt festet på ryggen og jeg var klar for utfordringen. Som supermann strekker ut sin høyre hånd, strakk jeg min penn frem. Om jeg så ikke skal følge med, finnes det da andre ting jeg kan spole tiden fremover med.

Molekulær biologi… Bare ordet får meg nesten til å sovne. Enda et fag skolen har klart å presse inn i vår ellers travle hverdag. Søvn står høyt på lista. I hvert fall min.

Professoren stryker sitt brune hår bak høyre øre, kremter litt, og starter forelesningen med en smule nervøs stemme. Noen ganger funderer jeg på om hun èn gang har lært seg noen få skrøpelige ord utenat. På den store tavlen lyser det opp et gråhvitt bilde med både kromosomer og DNA. Hadde det ikke vært for min kjære iPod som spilte sine klare toner inn i mine ører, er jeg ganske sikker på at min søvn hadde utvidet seg til disse dagtimene. Cute is what we aim for – Risque, hold meg våken!

Syv personer. Det er hva vi har klart å samle opp i en forelesningssal med plass til minst hundre mennesker. Som små maur i et glass, virvler vi alle vår vei i den varme, uttørkende vårsolen. Det må da finnes en utvei? Et lyn fra klar himmel slår oss, hvorfor ikke bare virvle rundt litt videre? Det får da tiden til å gå litt fortere.
Av syv personer, har allerede to små funnet sin vei ut. Den ene gikk rett i døren, men kom allikevel ut av det i live. En god latter gav det oss i hvert fall.
På min venstre side sitter Anette. Jeg titter over for å se hva slags sysler hun hadde fått snusen i. Et ruteark fyller hennes interesse. Hun har nemlig funnet ut at hun skal klare å fargelegge alle rutene i løpet av timen… Effektivt.
En annen person fanger min oppmerksomhet vekk fra de hypnotiserende fargene.
Minni…
Tankeløs i sin egen verden kikker hun opp i taket.
- Teller du lampene? Spør jeg

Et ivrig nikk løsner nesten kraniet vekk fra atlas vertebraen til den lille jenta, jeg lar henne fortsette, titter til høyre, og lurer på hva resultatet blir. I et svakt øyeblikk der holdt jeg på å bli revet med, men heldigvis ble jeg reddet av min lille engel på skulderen, og tankene ble straks fylt opp med andre usaklige og finurlige ting.
En lapp seiler sin vei opp til min pult.
Jes! Noe å lese på, tenkte jeg. Langsomt titter mine nysgjerrige øyne over pulten for å titte litt på de gjenværende to studenter. To smil møter meg, Katrine og Julijana. Sannsynligheten var ikke stor for at det var en lapp fra professoren som entusiastisk sa at vi kunne gå hjem. Produktive som de er, jobber de med skolearbeid. Ikke molekulær biologi, men i hvert fall noe de kan sysle med.

The Beatles rolige akustikk fra sangen While my guitar gently weeps, legger seg inn på øret. Fra det lille vinduet helt øverst skinner noen sarte små solstråler inn. Enda godt denne timen er fullsatt på koffein.
Forsiktig roterer jeg hodet lateralt til venstre, nå har Anette også gått under for presset. Som to tankeløse sauer stirrer de begge opp i taket og teller rutene… Uheldigvis har mitt batteri på mobilen gått, det bildet hadde nok vunnet en æresverdig premie.

Gustavo Santaolalla med wings seiler sin sjø inn i min indre øregang. Forsktig legger jeg kinnet mitt ned på det kalde treplanka.
Et ivrig forsøk, men selv for den beste kjempe, faller hun med list og lempe…

Støvet børstes av den gamle boken - minner kommer frem

2008-05-04T07:52:00.001-07:00

Et gammelt skriveri jeg fant fra i fjor før eksamen. Artig å lese gjennom det nå...

Regnet trommet nedover vindusruta, mens lynet lyste opp det lille rommet i nattedisen. I skyggen av lyset så man tre karikaturer, tre venner, i spenning og litt redsel for at neste slag skulle treffe dem. For hvert brak som slo sin kraft ned mot bakken, økte spenningen i den lille stua, slag for slag.

Eksamen i biokjemi nærmer seg, kun seks dager igjen. Faen. Tiden renner ut av handa mi, som en vilter fisk vil ned i vannet og trekke sin del av de dyrebare dråpene. Skulle ønske jeg var en fisk. Uten tanker, bare flyte omkring og bruke dagen på sove, spising og lek. Slik er ikke mitt liv dømt til å være. Her sitter jeg, lenket fast i veggen med bøker presset ned i halsen og tanker som langt ifra handler seg om skole. Hvem gir vel skiten i prostaglandiner, synteser og steroider? De som tror de ikke trenger det…
Dagene rundt meg flyr som sekunder i et minutt, allerede er jeg snart ferdig med andre år på medisin. Skulle lure på om det var sant at Julenissen var den mannen som sendte ut dverger litt rundt i året, for å stjele minutter av oss? Slik at han kunne samle dem opp til julaften når han deler ut sine gledelige gaver til alle i verden. Det var jo slik det ble fortalt i Donald.

Jeg har hatt polsk muntlig eksamen i dag, hvem ville vel hatt lyst i det hele tatt å ta den frivillig? Men til tross for min ustødige uttale, som til tider kunne høres ut som utlendinger prate norsk, gikk det endelig greit. Fuglen er satt fri og jeg slipper å bøye forferdelige ord fremover… Vel, i hvert fall til sommerferien min tar slutt.

Men hva er det egentlig med lærere og muntlig eksamen? De to gangene jeg har hatt det til nå, takket være min firkløver gjemt under dynen, har vært like ille hver gang.
Endelig, når hjernen har begynt å fungere igjen og sagt ifra til mine skjelvende hender, klarer jeg å knirke opp døren til evig dømmelse av karakter. Sakte og sikkert møter jeg to blikk som kan gjøre en flamme om til kald is. Lærer og sensor, lærer og sensor. Et ansikt du ofte ser til daglig og har samtaler med, uten å påvirke en eneste nerve i kroppen. Det andre derimot, et fremmed menneske, som sikkert er en ganske ålreit person til vanlig.
Bare å vite at disse to skal dømme deg, det er nok det verste.
Når du endelig har satt deg ned på stolen, som i din verden nå virker som en kald kald sten, begynner forhøret. Alt går greit så lenge du klarer å svare på spørsmålet, men med en gang den ene tingen du ikke har øvd på dukker opp, føler du deg som en liten maur i deres øyne. Som en gaffel skrapt på ett sår, nyter de dette. De har funnet mitt svake punkt…

Ferie: et midlertidig opphold i et menneskes daglige ugjerninger

2008-05-04T06:45:00.000-07:00

Noen ganger i livet må enhver speider sette foten ned i bøtta til det gode liv. Skolens press henger over oss, men enda tar vi oss litt ekstra tid til å kunne oppføre oss litt som vanlige mennesker igjen. Robotverdenen har mye baksider, og noen ganger går batteriet ut.

1 mai er jo som kjent en fridag for oss alle, arbeidernes internasjonale fridag. Den ble for første gang arrangert i Norge i 1890, da den ivrige arbeiderbefolkningen samlet seg i både Oslo og Kristiansand for å vise sin demonstrasjon. De kjempet om en bedre og kortere arbeidsdag, og ikke minst et kanonkraftig krav, godt talt, i den berømte tredelingen: "8 Timer arbejde, 8 Timer frihed, 8 Timer hvile".
I 1935 erklærte den daværende arbeiderpartiregjeringen 1. mai som en offisiell flaggdag, og i 1947 anerkjente stortinget 1. mai som en offentlig høytidsdag.

1 mai har også seilt sin vei over til Polen, som til stor glede for oss ga noen ekstra fridager fra skolens brede gap. I den anledning burde vi ha brukt tiden til studiet, forberedt oss til eksamen og eventuelle prøver. Men den gang ei, når fridager slår inn, setter vi hæla i taket og tenna i tapeten. Desperate som vi er, bryter vi alle røde linjer formulert i den gode studieloven. Vi er da alle mennesker, batteriene må lades opp en gang iblant.
På programmet stod både paintball, forrykende utekvelder og lange dager med mye søvn. Bøkene ble pakket sammen, slengt av gårde, puttet i en boks og låst inne til over helgen. Studietid er studietid, ferie er ferie.

Paintballen gikk forrykende unna, adrenalinet ruset opp, kledningen var på og hva som var av mitt krigerinstinkt var i hvert fall litt på topp. Om jeg hadde vært noe til tess i en ordentlig krig er noe helt annet, jeg hadde vel endt opp gjemt under en grotte og avfyrt skudd med blind foran øynene. Her skal flyte blod, sa soldaten, han drepte en lus.
Enda mitt vikinginstinkt ikke helt har fulgt meg opp gjennom årene, syntes jeg paintball var en flott opplevelse alle burde prøve. Noen blåmerker her og der veier opp for den gode følelsen man får av seier etterpå. Å løpe rundt, skyte ned folk er vel ikke det man naturlig får glede av, men fargeklatter har da aldri hatt noe harm i seg. Luskende rundt hjørnet i uniform, gevær på armen og mission impossible sangens mystiske toner spillende gang på gang inn i bevisstheten, ga mitt adrenalin et lite hopp.
Tre blåmerker senere, et smil om munn og en god lattertone, la jeg fra mitt enslige gevær, tok av meg den stolte krigeruniformen og gikk min lange vei hjem i solnedgangen som enhver stolt soldat. Tror jeg da…

Wanna know my mnemonics?

2008-04-22T12:39:00.000-07:00

Alright people, it's time for some teaching time... Basically I've been sitting with the bacteria Streptococcus Pyogenes for about one hour now, and I'd love to share the information with you (as if you cared less, but i've got nothing else to do).

And this is what I remember:

Streptococcus pyogenes is a gram positive bacteria, found in chains and also called the ''flesh eating bacteria. It's a facultative anaerobe, and beta-haemolytic.

SPAM= str. pyogenes antibodies to M protein

Virulence:

SMASHED=

Streptolysin (lyse the blood cells and is detected by an ASO test),

M protein (adhere and avoid phagocytosis),

Anti C5a peptidase (inhibits complement system),

Streptokinases ( activate plasminogen, which lyse fibrin clots),

Hyalurinase,

Exotoxin (activates marcophage and helper T cells, responsible for systemic signs and scarlet fever), and

DNAses (depolymerize DNA, so it helps the bacteria gain easier access)

The bacteria often occurs in children at age 5 to 15 years in the cold winter months, where it cause pharyngitis, but can also affect small toddlers at age 2-5 because of bad hygiene in the warm months. It enters through skin breaks and person to person contact, and people with respiratory diseases are also at risk.

NIPPLES:

Necrotizing fascitis and myocytosis (the reason why the bacteria is calles a flesh eater; it enters the subcutaneous and muscle tissue and cause necrosis. Bullae (blisters) are also to be found), Impetigo ( a skin infection, forms a pus vesicle, which then ruptures and cause crust), Pharyngitis (starts 2-4 days after infection. inflammation of pharynx, often cause malaise, fever, headache, swollen cervical lymph nodes, sore throat, and an erythrematous posterior pharynx), Pneumonia ( inflammation of alveoli that recruit macrophages, RBC and WBC), Lymphangitis, Erysipelsis and cellulitis (erysipelsis in a reddening of skin, often found on face and legs, cellulitis - I hope you all know that one... ),

and Scarlet fever and TES - toxic shock ( Scarlet fever occurs 1-2 days after symptoms, and is characterized by an erythrematous rash of trunk that extends to the extremities, also gives a so called strawberry tongue, which is a yellow white coat on the tongue that is red beneath. TES is very dangerous, leading to a multisystem toxicity. It's characterized by fever, malaise, nausea and vomiting, chills, diaorrhea, inflammation and pain. When the pain intensified, you start to worry about shock and organ failure).

The infection is usually treated with penicillin, and in case you're allergic; use erythromycin or cephalosporins (antibiotics).

Well, that's about it. Don't think i gathered all the information correctly, only the things my mind were able to catch up on...

Cheers from the enthusiatic NERD.... Which is about to go into the cosmos of Corynebacterium Diphteria... what an exciting life...